Tante Emmas hus

Den viktige pusten vår blir ofta påvirka under stress, og arbeidet med detta prosjektet, blei ein av mine måtar og på ein positiv måte, finna ro i ei utfordrande tid.

I starten av pandemien, når alt var nytt, usikkert og skremmande, lagde eg små skisser og ord der det forhatte viruset fekk all oppmerksomhet. Kanskje på ein ironisk og

morsom måte, men eg blei lei av at både ute og heima i skisseboka, skulle alt dreia seg om det negativa.

Så fra mine turar i naturen, som regel i nærområdet i Godalen, plukka eg med meg heim ei lita grein, ein blom, ei kongla, og jobba så stille fram desse bildene du ser på utstillingen.

Å ha denna konkreta oppgava å gå til daglig, innimellom min jobb på omsorgsboligen, gav meg ein viktig ro og meining, mens alt rundt oss var så kaotisk.

Bestemte meg for at det skulle bli 52 bilder, eit for kvar veka gjennom eit år.

-Vi står nå igjen i utfordrande tider som kan fylla oss med bekymringer, og eg håpar at desse stille, nesten kviskrende bildene kan væra med å gi ro.

At dei kan minna oss på å pusta når vi sjølve nesten gløymer det, og kanskje inspirera til å leita fram dei små, konkrete stegene kvar av oss kan ta for modig å gå vidare.

Og til fortsatt å søka ro og styrke i naturen.

​

Teknikk: akvarell/blyant. Malt på 300g bomullsark, 23x31 cm.